DR Kongo, et neglisjert land, igjen
Et nytt år er tilbakelagt. Et nytt annerledes år. Tradisjon tro skriver vi noen ord om året som er gått og da er det vanskelig å komme utenom hvor krevende korona-pandemien påvirker verdens fattigste land, hvor DR Kongo er blant disse.
Vi lever i en verden hvor skjevfordeling av goder er ekstrem. En verden hvor de rike til stadighet ikke evner å se opp fra sin egen navle.
Hvor vi i Norge har diskutert antallsbegrensninger, om nedstenging av barer og restauranter er forholdsmessig (som er en legitim diskusjon i seg selv), og poengterer viktigheten av at alle får hhv to og tre doser, er situasjonen en ganske annen i DR Kongo.
Det prates om at vi må sikre en rettferdig fordeling av vaksiner, men det er tydelig langt fra ord til handling og myndigheters evne til å se utover egne landegrenser synes fraværende i praksis. I skrivende stund er i overkant av 73% fullvaksinert i Norge (minst to doser). I DR Kongo er 0,1% fullvaksinert! 0,3% har mottatt én vaksinedose[1].
De rike land sikrer seg så mange vaksiner, at man ikke engang evner å bruke alle. Vaksiner kastes da de er gått ut på dato, eller de sendes til lavinntektsland så tett oppunder utløpsdato at de ikke kan benyttes. Så lenge fattige land blir neglisjert vil viruset få stadig større fotfeste og forskjellene mellom rik og fattig bare fortsetter å øke.
I mangel på vaksiner får viruset herje fritt i land som DR Kongo. Her hjelper det ikke lenger med nedstengte skoler og karantene. De helsemessige skadevirkningene er katastrofale. De økonomiske likeså. Ifølge Economist Intelligence Unit (EIU) anslås verdien av tapt produksjon til ca. 20.000 milliarder kroner. De helsemessige skadevirkningene kan ikke måles i penger.
Illustrasjonsbilde lånt fra https://www.atlanticcouncil.org/blogs/africasource/covid-19-in-the-dr-congo/
Da pandemien rår i land som DR Kongo, har vi dessverre ikke fått mulighet til å besøke landet og prosjektet vi jobber med siden høsten 2018. Vi håper i det lengste at en slik mulighet skal åpne seg i løpet av 2022, men det forutsetter nok at vaksinasjonsgraden øker betraktelig.
I tillegg til pandemien, er øst-Kongo fortsatt preget av konflikt og utdanning er dessverre blant sektorene som nedprioriteres i krigsherjede land. Dette til tross for at utdanning er avgjørende for å komme seg ut av fattigdom og det som ofte er høyest prioritert blant barn og familier i land rammet av krig.
Buddies investerer i utdanning. Å utdanne et barn er å investere i fremtiden. Samtidig reduserer utdanning sannsynligheten for krig.
I løpet av høsten 2021 fikk vi 75 nye barn i skolegangsprosjektet, som gjør at vi nå teller totalt 450 barn innlemmet i prosjektet! Det er en hel skole det! – og det er virkelig noe å glede seg over.
Nye elever som fikk nytt skoleutstyr til skolestart i oktober.
Vi gjennomførte nylig en julegavekampanje hvor vi samlet inn penger til ekstraundervisning. Behovet for ekstraundervisning er dessverre blitt mer fremtredende de siste par årene grunnet delvis nedstengte skoler. Her kan man ikke gjennomføre fjernundervisning på Teams, hvilket har gjort det ekstra krevende for elevene å få godkjent i alle fag. Med hjelp fra våre trofaste givere lover vi imidlertid at alle barna skal få dekket fullført 12-års skolegang, selv om flere må ta opp igjen enkelte skoleår.
Vi krysser fingrene for en mer rettferdig fordeling av vaksiner i 2022 og en mer normal hverdag, også for befolkningen i DR Kongo.
Takk til alle Buddies som er med å gi skolegang til barna i det østlige Kongo. Sammen får vi bety en stor forskjell for mange i en særlig krevende tid.
[1] https://ourworldindata.org/covid-vaccinations?country=OWID_WRL